Scrigroup - Documente si articole

Username / Parola inexistente      

Home Documente Upload Resurse Alte limbi doc  

CATEGORII DOCUMENTE





BulgaraCeha slovacaCroataEnglezaEstonaFinlandezaFranceza
GermanaItalianaLetonaLituanianaMaghiaraOlandezaPoloneza
SarbaSlovenaSpaniolaSuedezaTurcaUcraineana

ComputersFinancierenGeneeskundeMuziekReceptenSociologieSportVerkoop

Studieretning for mekaniske fag

verkoop

+ Font mai mare | - Font mai mic







DOCUMENTE SIMILARE

Trimite pe Messenger



Læreplan  for  videregaende  opplæring

Studieretning  for  mekaniske fag

Studieretningsfagene  i videregaende kurs I

skipsteknisk drift

Forord

Læreplanverket for videregaende opplæring omfatter all opplæring under

lov om videregaende opplæring

lov om fagopplæring i arbeidslivet

Læreplanverket bestar av to deler:

1.   Læreplan, generell del, for grunnskole, videregaende opplæring og voksenopplæring.

      Generell del angir overordnede mal og retningslinjer for den samlede virksomheten i grunnskolen og videregaende opplæring.

2.   Læreplaner for videregaende opplæring.

Denne læreplanen omfatter studieretningsfagene for videregaende kurs I (VKI) skipsteknisk drift.

Nar læreplanene for hele opplæringsløpet foreligger, vil de enkelte læreplaner bli satt sammen

til én læreplan for hvert løp. Det innebærer at det ma foretas enkelte justeringer i kapittel 1 og

i vedlegg. I denne forbindelse vil det ogsa bli vurdert om det er elementer i læreplanene som

overlapper hverandre. Spraklig gjennomgang vil bli foretatt nar den endelige planen foreligger.

Oversikt over opplæringstilbud og annen informasjon om videregaende opplæring vil bli utgitt separat.

Departementet forventer at skolene i løpet av en overgangsperiode pa 5 ar fra 01.08.94 har

skaffet nødvendig utstyr til a kunne bruke informasjonsteknologi i opplæringen.

Denne læreplanen er midlertidig fastsatt fram til den endelige læreplan for det enkelte

opplæringsløp i studieretningen foreligger.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 17. februar 1995.

Innhold

Kapittel 1:   Generell informasjon.. 1

1.1     Innledning 1

1.2     Inntakskrav. 1

1.3     Varighet 2

1.4     Innhold.. 2

1.5     Kompetanse 2

Kapittel 2:   Mal og hovedmomenter. 4

2.1     Felles mal for studieretningsfagene. 4

2.2     Monterings- og reparasjonsteknikk. 5

2.3     Maskinlære og maskinromsystemer 7

2.4     Skips- og plattformkonstruksjon og kvalitetssikring.. 11

2.5     Elektro-, styre- og reguleringsteknikk 13

2.6     Beredskap og sikkerhet. 15

Kapittel 3:   Vurdering.. 18

3.1     Hvorfor vurdering?. 18

3.2     Hva skal vurderes?.. 18

3.3     Hvordan skal vurderingen skje?.. 18

3.4     Spesielle forhold.. 19

Vedlegg 1

1.1     Fag og timefordeling i videregaende kurs I skipsteknisk drift 20

1.2     Moduler i videregaende kurs I skipsteknisk drift.. 20

Vedlegg 2

Vurdering i videregaende kurs I skipsteknisk drift.. 21


Kapittel 1:      Generell informasjon

1.1     Innledning

Mennesker som lever ved kysten har i uminnelige tider brukt sjøen til frakt og ferdsel, og kunn-skaper om sjøen, værforhold og godt sjømannskap har utviklet seg gjennom generasjoner. Sjøfarten har hatt stor betydning for det norske samfunnet gjennom skiftende tider.

Opplæring for et yrke til sjøs har tradisjonelt foregatt etter et hierarkisk system ombord. Man matte begynne som førstereis-, dekks- eller maskingutt, for deretter a ga gradene fram til matros, motormann eller fyrbøter. Opplæringen av unge sjøfolk har vært en viktig opp-gave for offiserer og underoffiserer ombord.

Fartøyene har gjennomgatt betydelige endringer fra dampmaskinens utvikling til dagens avan-serte motorer og elektroniske overvakings- og maleutstyr. Det er derfor et større behov for grunnleggende kunnskaper for a kunne gjøre karriere til sjøs. Det er spesielt viktig a ha gode kunnskaper om beredskap og sikkerhet før en tar hyre. Videregaende kurs I skipsteknisk drift og sjøfartsfag har derfor et felles innhold som omhandler beredskap og sikkerhet.

Tradisjonelt har dekksarbeid og maskinarbeid vært adskilte omrader, men det er likevel viktig a ha innblikk i hverandres omrader, slik at man har forutsetning for a samarbeide om best mulige løsninger. Arbeid ombord er forskjellig fra arbeid pa land fordi fartøyet kan være lenge til sjøs

og besetningsmedlemmenes mulighet til fri utfoldelse er begrenset. Arbeid og fritid ombord er derfor nøye organisert etter skrevne og uskrevne regler og normer. Ofte vil en besetning kunne besta av personer med ulik bakgrunn og nasjonal opprinnelse. For a trives under slike forhold er det en forutsetning at man er samarbeidsvillig og viser toleranse overfor sine kollegaer.

Norge er medlem av International Maritime Organizaton (IMO) som utarbeider standardkrav til personell som skal arbeide til sjøs. Det er i hovedsak rederiene som er ansvarlige for at person-ellet oppfyller kravene, mens statlige myndigheter har ansvar for a kontrollere at krav til sikker-het til sjøs blir ivaretatt.

Videregaende kurs I skipsteknisk drift er begynnende spesialisering for personell som skal utføre vedlikehold av driftssystemer og maskineri pa skip og offshorefartøy.

1.2     Inntakskrav

For a bli tatt inn pa videregaende kurs I skipsteknisk drift ma søkeren normalt ha bestatt grunn-kurs mekaniske fag eller tilsvarende. Det vises til forskrift om inntak til videregaende opplæring.


1.3     Varighet

Videregaende kurs I skipsteknisk drift er normalt 1-arig.

1.4     Innhold

Videregaende kurs I skipsteknisk drift bestar av studieretningsfag, allmenne fag og valgfag. For nærmere detaljer vises det til vedlegg 1 om fag- og timefordeling.

Moduler

Læreplanen er delt inn i moduler for a kunne ivareta ulike gruppers behov for a bygge mindre deler av opplæringen sammen til en definert kompetanse (se vedlegg 1).

1.5     Kompetanse

Grunnlag for videre opplæring

Som hovedregel er fullført og bestatt videregaende kurs I grunnlag for a tegne lærekontrakt eller inntak til videregaende kurs II i studieretningen. Det vises til tilbudsstrukturen for videre-gaende opplæring.

Videregaende kurs I pa yrkesfaglige studieretninger er ogsa grunnlag for a kunne bli tatt inn pa et videregaende kurs II (VKII) allmennfaglig pabygging.

Det vises til forskrift om inntak til videregaende opplæring.

Godskriving av fartstid vil bli utgitt i egne skriv.

Fagbrev og svennebrev

For a oppna fagbrev eller svennebrev, ma det avlegges prøve i faget etter lov om fagopplæring i arbeidslivet og gjeldende forskrifter.

Annen yrkeskompetanse

For yrkeskompetanse som ikke er knyttet til fagbrev eller svennebrev, far man vitnemal etter 3-arig videregaende opplæring i skole.

Dokumentert delkompetanse

Kompetansebevis gis som dokumentasjon for fullført del av et fag (en modul eller  i særskilte tilfeller del av en modul).

Karakterbevis gis som dokumentasjon for bestatt fag (fag som del av et kurs).

 

Generell studiekompetanse

Kravet til generell studiekompetanse er fullført og bestatt 3-arig videregaende opplæring med grunnkurs, videregaende kurs I og videregaende kurs II eller fagbrev/svennebrev.


Dessuten kreves det kunnskaper tilsvarende et bestemt niva i de felles allmenne fagene:

Årstimer

Gjennomsnitt uketimer

Norsk

523

14

Engelsk

187

5

Samfunnslære

75

2

Nyere historie

150

4

Matematikk

187

5

Naturfag

187

5

Til sammen

1309

35

Utgangspunktet for undervisningstimetallet er samlet timetall pa arsbasis. Gjennomsnittlige uketimer er arstimetall dividert pa 38. Jfr. arbeidstidsavtalen hvor det forutsettes at under-visningen skal legges over 190 dager fordelt pa 38 uker.

De felles allmenne fagene fra grunnkurs og videregaende kurs I pa alle studieretninger gir delkompetanse i forhold til generell studiekompetanse.

For elever som har avsluttet fagopplæringen med fagbrev eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, er det mulig a fa generell studiekompetanse ved a ta de resterende felles allmenne fag.

Etter grunnkurs og videregaende kurs I ved en av de yrkesfaglige studieretningene kan generell studiekompetanse oppnas ogsa gjennom et VKII allmennfaglig pabygging.

Elevene ma da ta de resterende felles allmenne fag og i tillegg velge studieretningsfag fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag; til sammen minst 30 uketimer.


Kapittel 2:      Mal og hovedmomenter

2.1     Felles mal for studieretningsfagene

Elevene skal

        ha grunnleggende kunnskaper og praktiske ferdigheter for a kunne vedlikeholde drifts-systemer og maskineri pa skip og offshorefartøy

       kunne velge, bruke, vedlikeholde og ta vare pa utstyr og materiell som finnes pa arbeids-plassen

        kunne følge grunnleggende lover og prinsipper for vedlikehold og ferdsel til sjøs

       kunne planlegge, gjennomføre og kontrollere egne arbeidsoppgaver etter gitte kvalitets-krav

       være trygg pa sikkerhets- og beredskapsrutiner som gjelder pa arbeidsplassen og ombord

       kunne ta hensyn til egen og andres helse og sikkerhet i utførelsen av arbeidet

       vise holdninger som fremmer likestilling og likeverd i forhold til kolleger og samarbeids-partnere til sjøs

       kunne arbeide selvstendig og ta ansvar for egen læring

       kjenne til, forsta og tolerere fremmede kulturer og utvikle evne til kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn

       ha tilegnet seg kunnskaper om og holdninger til natur og miljø som er med pa a hindre forurensning av sjø og luft - bade lokalt og globalt

        kjenne de etiske normene for faget og kunne følge disse i praksis

       kjenne til skipsfartens historie, tradisjoner og egenart

        kunne bruke kunnskaper tverrfaglig

        kjenne til hvilken betydning sjøfart har hatt for norsk samfunnsutvikling

        kunne plassere norsk sjøfart inn i en internasjonal sammenheng

        kunne bruke norsk og engelsk fagterminologi


2.2     Monterings- og reparasjonsteknikk

Mal 1

Elevene skal, ut fra tegninger og instruksjonsbøker, kunne overhale og reparere diesel-maskineri, damp- og kuldeanlegg med tilhørende roterende utstyr, og kunne vurdere anleggenes tekniske tilstand og eventuelle vedlikeholdstiltak. Elevene skal kunne følge sikkerhetsrutiner og forskrifter, behandle farlige stoffer og avfall og kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i henhold til gjeldende krav

Hovedmomenter

Elevene skal

1a      kunne lage og bruke enkle arbeidsskisser

1b      kunne demontere, vurdere, overhale, prøve, og montere brennstoffventiler

1c      kunne demontere, vurdere, overhale og montere sylinderdeksel og kunne justere utstøts- og innsugsventiler

1d      kunne trekke stempel for inspeksjon, rengjøre stempelet, male slitasjer, kunne vurdere stempelets tilstand og kunne montere det igjen

1e      kunne trekke foring for inspeksjon, kunne vurdere og eventuelt utbedre tetninger og montere dette igjen

1f      kunne demontere, vurdere, eventuelt skifte og montere ramme-, veiv-, kryss- og kamaksellagre

1g      kunne klargjøre maskineriet og prøvekjøre det etter overhaling

1h      kunne apne vanndrummer og fyringsrom i dampkjele for kontroll og rengjøring

1i       kunne vedlikeholde dampkjelens armatur og brennerutstyret i et dampanlegg

1j      kunne klargjøre og starte opp et kjeleanlegg



1k      kunne inspisere og demontere kompressor og kunne overhale suge- og trykkventiler i et kuldeanlegg

1l       kunne kontrollere lekkasje, etterfylle væske og olje og skifte filtre i et kuldeanlegg

1m     kunne kontrollere og vedlikeholde varmevekslere pa et kuldeanlegg

1n      kunne klargjøre og starte opp et kuldeanlegg og overvake det under drift

1o      kunne utføre arbeidet pa en mate som tar hensyn til helse, miljø og sikkerhet

1p      kunne utføre arbeidet alene eller i samarbeid med andre

Mal 2

Elevene skal kunne vurdere behov for vedlikehold ombord og kunne utføre vedlikehold som rengjøring og utskifting av nødvendige deler

Hovedmomenter

Elevene skal

2a      ut fra trykk, temperatur og medium, kunne bestemme riktig rørtype, flenser eller koblinger i henhold til standarder

2b      kunne bøye, gjenge og tilpasse rør i forbindelse med reparasjoner eller utskiftninger

2c      utfra trykk, temperatur og medium, kunne bestemme riktig pakningstype

2d      kunne gjøre rede for vanlige ventiltyper, deres virkemate og bruksomrade

2e      kunne overhale og tilpasse de vanligste ventiltyper

Mal 3

Elevene skal ha gode kunnskaper om metalliske og ikke metalliske materialer, prøvings-metoder, varmebehandling, belastning og korrosjon av metalliske materialer

Hovedmomenter

Elevene skal

3a      kunne gjøre rede for foredlingsprosessen fra malmbryting til ferdige jern- og stalprodukter

3b      kjenne til forskjellige materialstandarder og kvalitetskontroll

3c      kunne gjøre rede for aktuelle metoder for prøving av materialer, særlig strekk-, skarlags-, hardhets-, utmattings-, radiografi-, ultralyd- og magnetprøving

3d      kunne velge relevante stalkvaliteter, forklare deres egenskaper og indre oppbygging

3e      kunne gjøre rede for vamebehandling av stal; herding, anløpning og gløding

3f      kunne gjøre rede for egenskaper og kunne gi eksempler pa bruksomrader for støpestal og støpejern

3g      kunne gjøre rede for aluminiumets framstilling, struktur, legeringer, egenskaper og varmebehandling

3h      kjenne til andre relevante metaller og deres egenskaper

3i       kjenne til framstilling, egenskaper og bruk av pulvermetallurgiske materialer som sinterstal, sinterbronse og hardmetall


3j      kunne gjøre rede for plastlegging, forsinking, fortinning, fornikling, forkromming, kadmiering og anodisering av aluminium (eloksering)

3k      ha kunnskaper om plast elastomerer og gummi; deres framstilling, formingsmetoder, sammenføyning, bearbeiding, egenskaper og bruksomrader

3l       kunne behandle forskjellige typer løsemidler forskriftsmessig og vise aktsomhet i forhold til brann- og eksplosjonsfare

3m     ha kunnskaper om oppbyggingen av administrative normer for farlige stoffer og deres produktmerking og kunne ta hensyn til dette i arbeidet

3n      kunne behandle ulike materialer riktig og under arbeidet med dem ta hensyn til helse, miljø og sikkerhet

Mal 4

Elevene skal ha gode ferdigheter i a bruke relevant sveiseutstyr til sveiseoppgaver pa skip og offshorefartøy. De skal kunne følge sikkerhetskrav som gjelder for behandling av slikt utstyr

Hovedmomenter

Elevene skal

4a      kunne utføre sveiseøvinger i ulike stillinger og vise godt handlag i utførelsen av arbeidet

4b      kunne skjære stalplater i forskjellige tykkelser og kunne betjene styrte skjæremaskiner og utføre plasmaskjæring

4c      vise aktsomhet i utførelsen av arbeidet og følge gjeldende sikkerhetskrav

2.3     Maskinlære og maskinromsystemer

Mal 1

Elevene skal kunne utføre beregninger pa grunnlag av framdrifts- og kraftteknikkens fysiske og kjemiske grunnteorier for a kunne vurdere endringer og justeringer som ma foretas i maskiner og systemer

Hovedmomenter

Elevene skal

1a      kunne utføre enkle beregninger med fysiske- og varmetekniske begreper som er relevant for kraftteknikken

1b      kunne utføre enkle beregninger med gass- og strømningslovene

1c      kunne gjøre rede for forskjellige brennstoffkvaliteter, forbrenningsteori og sentrale begreper som brennverdi, spesifikk brennstofforbruk, og kunne forklare hvordan brennstoff behandles og overvakes

1d      kunne gjøre rede for elementær smørings og slitasjeteori, smøreoljers egenskaper, og hvordan de kvalitetsovervakes og kunne forklare konsekvenser ved darlig smøreolje-kvalitet og separering og filtrering av smøreoljer

1e      ha kunnskaper om kontroll og behandling av kjele- og kjølevann og konsekvensene av darlig vannkvalitet

1f      kunne gjøre rede for SI-systemet

1g      kunne gjøre rede for det viktigste teorigrunnlaget for kuldeteknikken

1h      kunne vurdere teknisk og økonomisk hvilke endringer og justeringer som bør foretas

Mal 2

Eleven skal ha grunnleggende kunnskaper om varmekraftmaskiners virkemate og drifts-forstyrrelser og kunne vurdere og utbedre feil ved disse. De skal kunne gjøre rede for risikomomenter ved a arbeide med høye trykk og temperaturer, vise aktsomhet og følge pabudte sikkerhetsrutiner

Hovedmomenter

Elevene skal

2a      ha kunnskaper om forskjellige motortypers oppbygging, virkemate og bruksomrader

2b      kunne gjøre rede for forbrenningsmotorens arbeidsprosess og forklare et arbeidsdiagram og styringsdiagram for firetakts- og totaktsmotorer

2c      kunne forklare flytskjema for kjølevann, smøreolje, avgass, spyleluft, brennolje og starteluft og viktige driftsrutiner for disse

2d      kunne beregne ulike tap i en motor og sette opp varmebalanse

2e      kunne utføre beregninger med indikert effekt, akseleffekt og mekanisk-, effektiv- og indikert virkningsgrad

2f      kunne forklare de viktigste kjele- og turbinanleggs oppbygging, virkemate og bruks-omrader og kunne beregne ytelse, olje- og brennstofforbruk og virkningsgrad

2g      kunne forklare enkle flytskjema for kjele- og turbinanlegg

2h      kunne gjøre rede for prinsipper for flisfyring og fluidized-bed

2i       kunne gjøre rede for oppbygging, virkemate og bruksomrade for et gassturbinanlegg med gassgenerator og friturbin

2j      ha kunnskaper om framdriftsanleggets energitransmisjoner

2k      kunne forklare sentrale styringer og manøvreringssystemer for framdriftsanlegg

2l       kunne gjøre rede for sikrings- og varslingssystemer for hjelpe- og framdriftsanlegg

2m     kunne vurdere og utbedre enkle feil ved varmekraftmaskiner

Mal 3

Elevene skal kunne gjøre rede for og kunne betjene forskjellige hjelpe- og servicesystemer med tilknyttede hovedkomponenter og forklare og følge drifts- og sikkerhetsrutiner som gjelder for disse

Hovemomenter

Elevene skal

3a      kunne manøvrere nødvendige ventiler og starte nødvendige pumper fra 'dødt skip' (nødgeneratorstrøm) til “klar for avgang”

3b      kunne klargjøre, starte og stoppe hjelpemotor (dieselgenerator), turbogenerator, aksel-generator og fase disse inn pa tavler og kunne drøfte fordeler og ulemper ved a benytte henholdsvis turbogenerator, dieselgenerator og akselgenerator

3c      kunne forvarme og gjøre hovedmotor klar for start

3d      kunne klargjøre og fyre opp en kald kjele og forberede avgasskjele for bruk og kople denne sammen med det øvrige systemet

3e      kunne gjøre rede for forvarming av brennstoff og kunne følge rutiner for a kople hovedmotor til og fra tungoljedrift

3f      kunne gjøre rede for prosedyrer for starting og stopping av losseturbiner og -pumper

3g      kunne gjøre rede for virkemate, starting, stopping og rengjøring av brennstoff- og smøre-oljeseparatorer og kunne forklare den innvirkning oljens temperatur, egenvekt og separa-torens egenvektsring har for separeringskvaliteten

3h      kunne gjøre rede for drenering av tanker, lensing av skipet ved bruk av lensevann-separator og ved hjelp av nødlensesystem

3i       kunne betjene skipets laste-, ballast- og brannslukkingssystemer og tilhørende utstyr

3j      kunne gjøre rede for sanitærsystemer, inkludert behandling av avfall, lensevannseparator, og kunne gjøre rede for hvilke lover og forskrifter som gjelder for dette

3k      kunne gjøre rede for de mest vanlige hydroforanlegg, framstilling av drikkevann og behandling av dette

3l       kunne gjøre rede for ulike pumpetyper, deres oppbygging, virkemate, bruksomrader, driftsrutiner, tilstandskontroll og kunne utføre beregninger av effektbehov og virknings-grader

3m     kunne gjøre rede for oppbygging, virkemate og bruksomrade for forskjellige typer varme-vekslere

3n      kunne gjøre rede for luftkompressoranlegg og forskjellige kompressortyper, konstruk-sjonsdeler, trykkbeholdere og renseanlegg

Mal 4

Elevene skal kunne overvake og vedlikeholde de vanligste typer kuldeanlegg med hovedkomponenter

Hovedmomenter

Elevene skal

4a      kjenne til de mest brukte anleggstyper og kuldemedier, kunne forklare faremomenter ved bruk av disse

4b      kjenne til det regelverk som gjelder omradet

4c      ha kunnskaper om oppbygging og virkemate for hovedkomponentene i et kuldeanlegg

4d      kunne utføre arbeid pa kuldeanlegg pa en mate som tar hensyn til personsikkerhet og miljøforurensning

4e      kunne gjøre rede for viktig tilleggsutstyr som kan innga i et kuldeanlegg

4f      kunne vedlikeholde enkle kuldeanlegg og følge fastsatte rutiner og regler for overvaking, drift og vedlikehold

4g      ha kunnskaper om de vanligste driftsforstyrrelsene i kuldeanlegg

Mal 5

Elevene skal kunne overvake og vedlikeholde et hydraulikkanlegg med hoved-komponenter

Hovedmomenter

Elevene skal

5a      med utgangspunkt i skjemategninger, kunne gjøre rede for oppbygging, virkemate og bruk av et hydraulikkanlegg

5b      kunne gjøre rede for oppbygging og virkemate for hovedkomponentene i et hydraulikk-anlegg

5c      kjenne til styresystemer for hydraulikkanlegg og kunne kople disse

2.4     Skips- og plattformkonstruksjon og kvalitetssikring

Mal 1

Elevene skal ha kunnskaper om fartøys fysiske egenskaper og de kompromiss som

er gjort under konstruksjon for a oppna tilstrekkelig sikkerhet under skiftende ytre pakjenninger. De skal kunne gjøre rede for uforutsette svakheter ved forskjellige konstruksjoner og hvordan risiko for uhell kan senkes




Hovedmomenter

Elevene skal

1a      være orientert om hovedtrekkene i skipsfartshistorien, dens tradisjoner og egenart og kunne drøfte den betydning yrkesutøvernes kompetanse pa alle plan har hatt for skips-fartens standard og utvikling

1b      kunne gjøre rede for ulike typer fartøy og deres bruksomrader

1c      kunne beskrive et skips hoveddimensjoner og skrogets konstruksjonsdetaljer

1d      kunne beskrive skipets dekksmaskineri, med vekt pa anker- og fortøyningsvinsjer

1e      kunne beskrive et fartøys fremdriftsmotstand, styre- og manøvringsegenskaper

1f      kunne beskrive viktige begreper for et fartøys stabilitet

1g      kunne beskrive rengjøringsutstyr og rengjøringsmetoder, arsaker til korrosjon og metoder for korrosjonsbeskyttelse

1h      kunne forklare ansvarsforholdet mellom skipskontroll, klassifisering og forsikring, deres organisatoriske oppbygging og arbeidsoppgaver

Mal 2

Elevene skal ha generelle kunnskaper om boreplattformers dimensjoner, konstruksjon, systemer og utstyr og kunne forklare hvilket regelverk som gjelder for sikkerhet

Hovedmomenter

Elevene skal

2a      kunne gjøre rede for viktige særtrekk ved ulike plattformstyper og fartøy som har tilknytning til disse


2b      kunne gjøre rede for bulksystemet, sikkerhetsventilsystemet, sementsystemet, ballast-systemet, oppjekkingsystemet

2c      kunne gjøre rede for heisesystem, rotasjonssystem, heiseutstyr, hjelpeutstyr til boring, borestreng med borekrone og undervannsutstyr

2d      kunne gjøre rede for slampumper, pulsdempere, slamrør og drivrørsslanger og overflate-systemer

2e      kunne gjøre rede for signaltyper og instrumenter

2f      kunne gjøre rede for viktige prinsipper for offshorebehandling av olje og gass og de viktigste komponentene i prosessen

Mal 3

Elevene skal ha generell kjennskap til kvalitetssikring og bedrifters valg av kvalitetsniva og tiltak som benyttes for a innfri kvalitetskrav

Hovedmomenter

Elevene skal

3a      kunne gjøre rede for hovedtrekkene i ISO-9000 serien

3b      kunne drøfte hva som ligger i begrepet kvalitet og hva som er riktig kvalitet

3c      kunne stille kvalitetskrav til eget arbeid og kunne vurdere om kravene er innfridd

3d      kunne gjøre rede for aktuelle tiltak for a sikre fastsatt kvalitet pa et produkt eller tjeneste

3e      kjenne til aktuelle metoder for maling, prøving eller undersøkelse for a fastsla om produkter eller tjenester er i overensstemmelse med fastlagte krav

Mal 4

Elevene skal ha grunnleggende kunnskaper om skipstjeneste, driftsorganisasjon og arbeidsdeling pa et fartøy. De skal kjenne sine rettigheter og plikter i skipssamfunnet

og bidra til et godt arbeidsmiljø

Hovedmomenter

Elevene skal

4a      kunne gjøre rede for forskrifter om bemanning, sertifikater og kvalifikasjonskrav

4b      kunne beskrive organisasjonsplanen for et skip og hvordan myndighets- og ansvarsomrader er fordelt

4c      kunne gjøre rede for overenskomster mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

4d      kunne beskrive ILO-konvensjonens (International Labour Organization) plass i internasjonalt samarbeid og organisasjonens betydning for sjøfolk

4e      kunne gjøre rede for hvilke menneskelige faktorer som har avgjørende betydning for et godt arbeidsmiljø ombord

Mal 5

Elevene skal ha kjennskap til de viktigste lovene og regelverket som styrer og kontrol-

lerer skipsfarten. De skal vite hvilke norske og internasjonale myndigheter som handhever gjeldende bestemmelser

Hovedmomenter

Elevene skal

5a      kunne gjøre rede for skipskontrollens oppbygning og arbeidsoppgaver

5b      være orientert om statlige myndigheters ansvarsomrade og arbeidsoppgaver

5c      kunne beskrive FN-organisasjonen IMOs (International Maritime Organisazation) plass i internasjonal sammenheng og gjøre rede for organisasjonens betydning og viktigste arbeidsoppgaver

5d      kunne navngi de viktigste klassifikasjonsselskapene og kunne beskrive deres funksjon

5e      kunne forklare klassifisering av skip og bruken av dette

5f      kunne forklare NOR- og NIS-registrene

2.5     Elektro-, styre- og reguleringsteknikk

Mal 1

Elevene skal ha grunnleggende kunnskaper og ferdigheter om drift og vedlikehold av elektriske anlegg ombord pa skip og offshorefartøy. De skal kunne forklare hvordan farer kan oppsta og unngas. Elevene skal ha grundig kjennskap til relevante forskrifter

Hovedmomenter

Elevene skal

1a      kunne gjøre rede for virkemate og bruksomrade for relèer og relèstying, forrigling, dioder, transistorer, tyristorer og digitale kretser og grunnporter

1b      kunne forklare hvordan elektrisk kraft blir produsert og omformet til mekanisk arbeid pa et skip og et offshoreanlegg (elgenerator, omformer, transformator, elmotor)


1c      kunne gjøre rede for hovedfordelingssystemet for elektrisk kraft pa et skip og et offshore-anlegg

1d      kunne forklare motorvernbryternes virkemate

1e      kunne gjøre rede for instrumenteringen og kunne betjene en elektrisk hovedtavle for et skip og et offshoreanlegg

1f      kunne utføre nødvendig driftsvedlikehold av en trefaset asynkronmotor

1g      kunne lese enkle styre- og hovedstrømstegninger og kunne gjenkjenne aktuelle komponenter i et anlegg

1h      kunne feilsøke og utbedre enkle feil i elektriske installasjoner

1i       kunne forklare hvordan trykk, niva og temperatur kan males og hvordan maleverdiene kan omsettes til et elektrisk signal

1j      kunne gjøre rede for aktuelle forskrifter og vernetiltak som gjelder for elektriske anlegg pa skip og offshoreanlegg og kunne følge disse i praktisk arbeid

Mal 2

Elevene skal ha kunnskaper om pneumatikk og reguleringsteknikk og kunne forklare samspillet mellom de regulerte prosessene og de reguleringssystemer som brukes, og kunne utføre manuelle driftsinngrep i prosessreguleringen

Hovedmomenter

Elevene skal

2a      med utgangspunkt i skjemategninger, kunne forklare oppbygging og virkemate for et enkelt pneumatisk styrt system og oppbygging og virkemate for de hovedkomponentene som inngar

2b      kunne gjøre rede for det fysiske grunnlaget for maling av trykk, niva, temperatur, rota-sjonsfrekvens og strømning som brukes i maleverdiomformere og prosessbrytere

2c      kunne gjøre rede for kontroll og justering av nullpunkt, omrade og linearitet for male-verdiomrade

2d      kunne gjøre rede for kontroll og justering av koplingsverdi og differensial for prosess-brytere

2e      kunne forklare hvordan maleverdiomformere koples og av/pa-brytere koples til og fra i prosessen

2f      kunne forklare oppbygging, virkemate og karakteristikker for vanlige reguleringsventiler

2g      kunne definere fenomenene kavitasjon og støy fra reguleringsventiler

2h      kunne skifte ut slitasjedeler (tetninger, seter og -plugger) i reguleringsventiler

2i       kunne gjøre rede for virkematen for I/P-omformere som brukes i reguleringssystemer

2j      kunne gjøre rede for virkematen for og fordelene ved bruk av ventilstillingsregulator (positioner)

2k      kunne gjøre rede for P-band, forsterkning, setpunkt og permanent avvik for en propor-sjonalregulering

2l       kunne gjøre rede for hensikten med I-funksjonen ved PI-regulering av prosesser

2m     kunne gjøre rede for hensikten med D-funksjonen ved PID-regulering av temperatur-prosesser

2n      kunne gjøre rede for konsekvensene av:

          for høy forsterkning (smalt P-band), for kort I-tid M/R og for lang D-tid M/R

2o      kunne gjøre rede for standardkoding av instrumenter for regulering og overvaking av prosesser

2.6     Beredskap og sikkerhet

Mal 1

Elevene skal kunne gjøre rede for generelle prinsipper for opptreden i skadesituasjoner og kunne yte livreddende og skadebegrensende førstehjelp i henhold til gjeldende standarder til sjøs. Elevene skal kunne bruke engelsk i en slik situasjon

Hovedmomenter

Elevene skal

1a      kunne beskrive prinsipper og fremgangsmate for førstehjelp ved ulykker og skade pa mennesker ombord pa skip

1b      kunne beskrive menneskets grunnleggende anatomi for a kunne vurdere personskader og plassere skadede personer i riktig stilling

1c      kunne behandle en bevisstløs person

1d      kunne gjøre rede for og gjennomføre ulike gjenopplivingsprosedyrer

1e      kunne stoppe blødning og foreta nødvendig bandasjering

1f      kunne behandle en sjokkskadet person

1g      kunne behandle personer med forbrenning, skolding og skader forarsaket av elektrisitet og skader forarsaket av kjemiske stoffer

1h      kunne utføre redning og transport av skadede personer

1i       kunne gjøre rede for farer forbundet med entring av lukkede rom

Mal 2

Elevene skal kunne opptre sikkert og kunne demonstrere ferdigheter som kreves av besetningsmedlemmer for at sikkerheten ombord skal være ivaretatt pa forsvarlig mate i henhold til gjeldende standarder

Hovedmomenter

Elevene skal

2a      kunne gjøre rede for ulike nødsituasjoner som kan oppsta ombord i skip

2b      kunne gjøre rede for de vanlige reglene og rutinene for beredskap mot ulykker og nød-situasjoner, herunder evakueringsprosedyrer

2c      kunne forklare bruk av ulike typer redningsfarkoster, utsettings- og evakueringsutstyr, og flytemidler som er vanlige ombord i skip

2d      kunne beskrive de vanligste kategoriene av personlig livredningsutstyr

2e      kunne oppbevare livbelte ombord og kunne bruke dette i en nødsituasjon

2f      kunne gjøre rede for overlevelsesmetoder pa sjøen

2g      kunne utløse og kaste over bord en livbøye slik at utstyret fungerer riktig

2h      kunne ta seg ombord i et redningsfartøy fra et annet fartøy og fra sjøen med rednings-utstyret pa, og kunne hjelpe andre ombord

2i       kunne forklare hvilket utstyr som finnes i redningsfarkosten, og demonstrere bruken av det

2j      kunne rette opp en veltet redningsflate

2k      kunne assistere ved utsetting av livbat eller beskrive utsetting av livbat under de vanlige utsettingsarrangementer

2l       kunne forklare prosedyrer i forbindelse med helikopterassistanse

2m     kunne bruke nødradioutstyr, inkludert nødpeilesender

2n      kunne bruke engelsk i sikkerhetssammenheng


Mal 3

Elevene skal kunne gjøre rede for generelle prinsipper for forebygging av brann ombord, brannberedskap og kunne demonstrere grunnleggende ferdigheter i brannbekjempelse og redning i henhold til internasjonale standarder

Hovedmomenter

Elevene skal

3a      kunne gjøre rede for hvordan brann kan oppsta og bre seg, samt stoffenes flammepunkt og brennbarhet

3b      kunne gjøre rede for hvordan skipsbrann kan forebygges

3c      kunne gjøre rede for de ulike brannalarm- og røykvarslingssystemer

3d      kunne gjøre rede for, og bruke ulike typer brannslukkingsutstyr

3e      kunne beskrive et skips brannslukkingsorganisasjon og ulike typer faste brannslukkings-systemer



3f      kunne beskrive brannberedskapstiltak og brannslokkings- og skadebegrensningsmetoder

3g      kunne beskrive personlig røyk- og brannbeskyttelsesutstyr (inkludert pressluftapparater), og demonstrere hvordan utstyret brukes

3h      kunne demonstrere sikkerhet, redning, bruk av utstyr og slokkingsmetoder, inkludert bruk av andedrettsbeskyttelse i røykfylt rom

3i       kunne bruke engelsk i forhold til brann og brannberedskap


Kapittel 3:      Vurdering

3.1     Hvorfor vurdering?

Formalet med vurdering er a sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi far et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mal som er formulert i læreplanen.

Vurderingen vil ha ulike formal, bl.a.

      a informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmal, om hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse

      a veilede, motivere og utvikle eleven

      a motivere læreren til kontinuerlig a vurdere sin undervisningpraksis

      a informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven har oppnadd

3.2     Hva skal vurderes?

      Malene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen, i de felles mal for studieretningsfagene og i mal for enkeltfag i denne læreplanen danner utgangspunkt for vurderingen.

      Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mal.

      Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nadd malene i læreplanene.

3.3     Hvordan skal vurderingen skje?

Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering:

      Vurdering underveis.

      Avsluttende vurdering.

Vurdering underveis har til hensikt a informere og motivere elever og lærere i arbeidet med a na opplæringsmalene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i termin-karakterer.

Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og i eventuelle eksamenskarakterer.

3.4     Spesielle forhold

I løpet av skolearet skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider. I minst ett av prosjektarbeidene skal bade felles allmenne fag og studieretningsfag innga.

Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor læreplanens rammer.

I opplæringen bør relevante dokumenter utgitt av IMO som angir standarder og krav til sikkerhet til sjøs, være tilgjengelig.


Vedlegg 1

1.1     Fag og timefordeling i videregaende kurs I skipsteknisk drift

Felles allmenne fag

Årstimer

(gjennomsnitt uketimer)

Norsk

75

2

Engelsk

75

2

Samfunnslære

75

2

Kroppsøving

75

2

Studieretningsfag

Monterings- og reparasjonsteknikk

373

10

Maskinlære og maskinromssystemer

187

5

Skips- og plattformkonstruksjon og kvalitetssikring

150

4

Elektro-, styrings- og reguleringsteknikk

150

4

Beredskap og sikkerhet

75

2

Valgfag

75

2

Til sammen

1309

35

1.2     Moduler i videregaende kurs I skipsteknisk drift

Fag

Moduler

Årstimer

(gjennomsnitt uketimer)

Monterings- og

Modul 1:    Mal 1 og 2.

261

7

reparasjonsteknikk

Modul 2:    Mal 3 og 4.

112

3

Maskinlære og maskin-

romssystemer

Modul 3:    Alle mal i faget.

187

5

Skips- og plattform-

konstruksjoner og

kvalitetssikring

Modul 4:    Alle mal i faget.

150

4

Elektro-, styrings- og

reguleringsteknikk

Modul 5:    Alle mal i faget.

150

4

Beredskap og sikkerhet

Modul 6:    Alle mal i faget.

75

2

Merknad til vedlegg 1

Utgangspunkt for undervisningstimetallet er samlet timetall pa arsbasis (arstimer). Gjennomsnittlige uketimer er arstimetall dividert pa 38. Jfr. arbeidstidsavtalen hvor det forutsettes at undervisningen skal legges over 190 dager fordelt pa 38 uker.*

*    Spesielt organiserte tilbud for voksne kan gjennomføres pa kortere tid (komprimerte løp). For grupper eller   enkeltelever som har behov for det, kan opplæringen strekkes over lengre tid.

Vedlegg 2

Vurdering i videregaende kurs I skipsteknisk drift.

Standpunktkarakterer

Det gis standpunktkarakterer i alle fag.

Resultat av prosjektarbeid skal innga i standpunktkarakterene.

Eksamen

A.   Generelle prinsipper:

1.    Elevene kan trekkes ut til eksamen i ett eller flere fag.

2.    Alle studieretningsfagene og de avsluttende allmenne fag kan trekkes ut som eksamensfag.

3.    Dersom en elev trekkes ut i flere enkeltfag, skal normalt ett være et allmennfag.

4.    Alternativt eller i tillegg kan elevene trekkes ut til en tverrfaglig prøve.

5.    Eksamensoppgavene skal som hovedregel utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer.

6.    Eksamen sensureres lokalt i samsvar med sentrale retningslinjer.

7.    Det skal være mulig a avlegge privatisteksamen i alle fag etter nærmere retningslinjer gitt   av departementet.

B.   Eksamen pa videregaende kurs I skipsteknisk drift:

       Studieretningsfag:       Elevene skal opp til en tverrfaglig prøve i studieretningsfagene.

                                              Eksamensoppgaven utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer.

       Allmenne fag:               Elevene kan trekkes ut til eksamen i de avsluttende felles

                                              allmenne fag.

      

       Eksamensform:            I studieretningsfag: skriftlig.

                                              I felles allmenne fag: se den enkelte læreplan.

Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av departementet.








Politica de confidentialitate

DISTRIBUIE DOCUMENTUL

Comentarii


Vizualizari: 1169
Importanta: rank

Comenteaza documentul:

Te rugam sa te autentifici sau sa iti faci cont pentru a putea comenta

Creaza cont nou

Termeni si conditii de utilizare | Contact
© SCRIGROUP 2019 . All rights reserved

Distribuie URL

Adauga cod HTML in site